Matilde Westavik Gaustad

About








Human Days på Aiaia
at Kristiansund Kunsthall, 04.03.23—23.04.23





Installation with hand woven tapestries and video






Delight, gull
Video, 3 min 37 sek loop.
Stills

 



Søyler av salt og ild
Tapestry diptych, wool and cotton, woven on floor loom, 1 m × 6,5 m






Ny fauna
Tapestry, double weave, wool and cotton





Pyrrhosseier
Tapestry, wool and cotton






Slangedalen
Tapestry, wool (goat and sheep) and cotton




Syner
Tapestry, wool (goat) and cotton




Syner
Tapestry, wool (goat) and cotton





Røyk
Tapestry, wool and cotton




Photo: Andreas Schnell








Text for Human Days på Aiaia
at Kristiansund Kunsthall by Tommy Olsson:

Det er en underforstått ting, i forkant av en utstilling, og noen ganger formulert med adresse til et forventet kritisk publikum – eller, man krever det av dem - at deres del av kontrakten er «å komme kunsten i møte». Ikke sjelden blir dette gnidd inn med et bastant «på kunstens egne premisser» som et definitivt punktum for all videre diskusjon. En brå parkering som effektivt stenger for alle andre eventuelle tilnærmingsmåter. På den ene siden for virkelig å skjerpe blikket til de oppmøtte. På den andre siden av slapp rutine og et ønske om minst mulig bråk. På den tredje siden – fordi det i ni tilfeller av ti er nettopp det som kreves. Fordi det ikke er noen annen måte å gjøre det på. Så er dette det tiende tilfellet, og jeg vil forslå en bypass- operasjon forbi tanken om et møte. Du er allerede en del av denne ekvasjonen, og sinnet ditt har for lengst flettet seg inn som den del av denne veven. Det er ingen sjokkerende konfrontasjon å spore, og det er heller en forunderlig form for gjenkjennelse som åpner for en dialog mellom menneske og teppe. Fordi du vet du har sett det før, men bare når du ikke var obs. Den gangen du la fra deg boken på nattoget og ble sittende våken og stirre ut av vinduet i flere timer, blinkingen av blålys som vekket deg den gangen politiet kom og hentet naboen din, og refleksjonen i øynene hennes den der gangen du med en gang visste at nå slo du henne jaggu på tjukka. Den type ting. Lag på lag av oppsamlet visuell erfaring, mot en på samme tid vennligsinnet, logisk og fullstendig nådeløs svart bakgrunn. Et mørke som i utgangspunktet er likegyldig, men jeg velger å se annerledes på det. Kanskje nettopp fordi dette er det tiende tilfellet, og fordi du vinner mest på å tenke over dine egne premisser innenfor disse rammene.

Matilde Westavik Gaustad har abstrahert det materialet drømmene våre er laget av, og markert et kunstnerisk oppholdssted på kanten av den uendelige natt vi kom fra og skal vende tilbake til. Noen vil ha det til at livet er et lys mellom to mørke. Det er selvsagt ikke noe man skal være så sikker på, og det å lese Samuel Beckett har bestandig gjort meg i godt humør sånn sett, og helt ærlig; jeg blir mer munter av å tenke på livet som noe mørkegrå grums mellom to lys. Eller som her, et mørke mellom to mørke, kontinuerlig utfordret av uventede fargeflater og sekundkjappe lyn.

Trondheim, 23. februar 2023  
Tommy Olsson